Får du uføretrygd og er innlagt i rusbehandling eller psykisk helsevern i noen måneder, blir trygden kraftig redusert. Er du innlagt på en somatisk sykehusavdeling, skjer ikke det[1]. For mange som trenger rusbehandling, betyr regelen usikkerhet og mer gjeld. Noen avslutter behandlingen før de er ferdige.
Dette sier regelen
Uføretrygd og arbeidsavklaringspenger (AAP) utbetales fullt i innleggelsesmåneden og de tre neste månedene. Deretter blir uføretrygden redusert til 14 prosent, men minst 45 prosent av grunnbeløpet[1]. AAP blir halvert[2]. Kommer pasienten inn igjen innen tre måneder etter utskriving, kan trekket starte allerede måneden etter den nye innleggelsen[1][2].
Begrunnelsen er at staten betaler for kost og losji under oppholdet[4]. En utredning for Arbeids- og inkluderingsdepartementet konkluderte i juni i år med at reduksjonen i noen tilfeller blir langt større enn det man sparer på å være innlagt[5].
Usikkerhet som tar plass i behandlingen
Mange som kommer i rusbehandling, har gjeld. Noen har ikke bolig og må spare til depositum, fordi mange utleiere ikke godtar NAV-garanti. Da gjør et trekk i inntekten veien til egen bolig lengre. Vi ser at usikkerheten tar plass i behandlingen, og at noen skriver seg ut når trekket nærmer seg. Det er det motsatte av det vi vil.
Uklare regler og ulike svar
NAV kan la være å trekke når pasienten har faste og nødvendige utgifter til bolig. Fritaket må dokumenteres, det gis for tre måneder om gangen, og det gjelder bare bolig, ikke annen gjeld[3]. Den som ikke har bolig ennå, får ingen hjelp av det.
Når behandlingen går over flere opphold, er det enda vanskeligere å vite hva som gjelder. NAVs eget rundskriv sier at lovteksten ikke gir klare svar på hvor grensen går når noen veksler mellom å være hjemme og innlagt[3]. Da kan svarene bli ulike, avhengig av hvem man snakker med.
Tid som burde gått til behandling
Hver søknad, hver dokumentasjon og hver avklaring med NAV tar tid fra sosionomen på behandlingsstedet. Den tiden kunne heller gått til å hjelpe pasienten med bolig, arbeid, nettverk og en plan for gjelda.
Regelen passer dårlig med god behandling
Brukerstyrte innleggelser og behandling i flere opphold gjør det mulig å komme tilbake før det går galt. Men når en kort ny innleggelse kan gi trekk med en gang, kan regelen få noen til å vente for lenge. Frykt for trekk i trygden skal aldri være grunnen til at noen lar være å søke hjelp.
Dette mener vi
- Pasienter i rusbehandling og psykisk helsevern må ha de samme reglene for uføretrygd som pasienter på somatiske sykehus.
- Inntil regelen er endret, må det komme klare og like regler for flere opphold og for brukerstyrte innleggelser.
- I stedet for trekk bør pasienten få hjelp av en gjeldsrådgiver under oppholdet, slik at hen kan komme seg på beina økonomisk.
Et forslag om likebehandling (Dokument 8:307 S) ligger nå til behandling i Stortingets arbeids- og sosialkomité[6]. Norges institusjon for menneskerettigheter mener det er god grunn til å vurdere om forskjellsbehandlingen kan komme i konflikt med vernet mot diskriminering[7]. Vi håper reglene blir endret.
Kilder
- Folketrygdloven § 12-19, «Uføretrygd under opphold i institusjon». Lovdata
- Folketrygdloven § 11-25, «Arbeidsavklaringspenger under opphold i institusjon». Lovdata
- NAV: Rundskriv til folketrygdloven kapittel 12 – uføretrygd (R12-00), kommentar til § 12-19. Lovdata
- NAV: Rundskriv til folketrygdloven kapittel 11 – arbeidsavklaringspenger (R11-00), kommentar til § 11-25. Lovdata
- Proba samfunnsanalyse for Arbeids- og inkluderingsdepartementet: Reduksjon i ytelser under institusjonsopphold, 26.06.2026. Regjeringen.no
- Stortinget: Representantforslag om likebehandling i folketrygden, Dokument 8:307 S (2025–2026)
- Norges institusjon for menneskerettigheter: Innspill til Dokument 8:307 S, 25.09.2026
Alle kilder er lest 4. november 2026.